I 40 år har mannen med det store hvite håret og det lange skjegget skrevet, pratet, sunget og pustet musikk. Som aktiv musiker, redaktør, skribent og konsulent for både Rockheim og Popsenteret er det få som kjenner kulturbransjen bedre enn Arvid Skancke-Knutsen.
Når han nå går ut med et varsko om at vi er iferd med å miste store og viktige deler av kulturbransjen er det all grunn til å lytte.
— Det er veldig symbolsk at Blå måtte stenge dørene. Blå er jo selve utstillingsvinduet for den mest spennende og internasjonale musikken vi har, det har det jo vært i over 20 år. Når de nå lukker dørene må det være et kraftig varsko for myndighetene.
Skancke-Knutsen er selv frilanser og har mistet en del oppdrag det siste året. I høst har han brukt tiden på å skrive bok i samarbeid med fotograf Per Ole Hagen. I boka «Da musikken stilnet» intervjuer de 60 aktører i norsk musikkliv, fra lyd- og lysfolk til artister.
— Boka er ikke en begravelsestale for norsk musikkliv, men det har vært ganske deprimerende å se hvor tøft mange har fått det. Mange er kunstnerpar, og mange faller utenfor alle støtteordninger. Gjennomgangstonen blant artistene er at de har mistet 90 prosent av inntektene sine, de fleste har jo ikke en låtkatalog å lene seg på.
— Folk forteller om kolleger som allerede har begynt å selge unna utstyr, instrumenter og platesamlinger for å ha mer penger å rutte med. Konsekvensen av nødvendige smittevernstiltak kan være styggere og kjedeligere enn det vi skulle likt å se, legger han til.
At det musikalske landskapet har skiftet form innen pandemien trekker seg tilbake er Skancke-Knutsen overbevist om. Steder som bukker under, artister som omskolerer seg og lyd- og lysfolk som ikke lenger jobber i bransjen mener han er uunngåelig om ikke myndighetene støtter de små aktørene i bransjen nå.
— Nøkkelen ligger i kompensasjonsordningen. Den må også omfatte frilansere og selvstendig næringsdrivende, og den må forlenges så lenge pandemien pågår.
— Mange ser nok på kulturbransjen som en gjeng med skuespillere, kunstnere og artister men i realiteten er det en kjempelang næringskjede som sysselsetter alt fra barpersonell til vaskepersonale og sjåfører. Den usynlige armeen av folk som får ting til å gå rundt sliter veldig nå fordi de faller utenom mange støtteordninger. Mange i kulturlivet har en lappeteppeøkonomi, og det betyr ikke at du stiller først i køen når midler skal deles ut. Når et element i næringskjeden ryker får det store konsekvenser for andre.
Da pandemien stengte Norge i mars hadde vi allerede en musikkbransje som var tvunget i knestående etter et par år med store omveltninger og et fullstendig svikt i platesalg.
— Inntektsgrunnlaget for artister var i utgangspunktet ikke hva det var, så det er et yrkesforbud som blir tredd over hodet på en hel bransje. Livsverk går til grunne. Bedrifter som er bygget opp gjennom titalls år har ikke lenger råd til å holde det gående. Det er store konsekvenser vi ikke helt har klart å skaffe oss oversikt over enda, mener Skancke-Knutsen.
— Vi trenger et levende kulturliv, det er viktige kvaliteter ved livene våre, og da må det legges til rette for at det ikke faller sammen som korthus nå, legger han til.
— Vi opplevde jo selv at vi ikke fikk støtte til å skrive boka «Når musikken stilner», hverken hos Kulturrådet eller Fritt ord. Vi er i samme bås som mange av artistene og kulturarbeiderne vi skriver om. Hadde vi fått litt støtte hadde hverdagen blitt veldig mye enklere for veldig mange, og vi hadde kanskje klart å beholde kulturlivet som vi kjenner det.
Boken ”Da musikken stilnet” kommer ut 10. desember på Absolutt Forlag.
«De utelatte» er et daglig og aktuelt fotoprosjekt laget i solidaritet med kulturarbeidere, selvstendig næringsdrivende og små bedrifter under nedstengningen av Oslo» Marte Vike Arnesen / 2020