Du vet det kanskje ikke, men i et lite lokale i Gamlebyen finner du selve hjertet av norsk metall. I snart 30 år har turister fra hele verden valfartet til sjappa med den karakteristiske kjelleren for å se og kjenne på hvor den verdenskjente norske svartmetallen har sitt opphav.
I 17 år har Kenneth Anker Nilsen og kona Grete Neseblod drevet Neseblod Records. Først på Grünerløkka, før de flyttet butikken til Gamlebyen og Helvetes gamle lokaler i 2013. For å holde det gående er de helt avhengig av at byen og grensene holdes åpne, og at konserter og festivaler finner sted.
— Vi kommer til å ligge på et tap på 50 prosent siden mars, men vi har gått over til å selge plater på nett så vi får inn litt penger der.
Da Norge stengte ned i mars hadde de akkurat investert i en samling med plater fra England. Pundet gikk opp og kundene uteble.
— Vi har skrapa bånn, men vi må jo satse, for hadde vi ikke kjøpt inn det da hadde salget gått enda mer ned nå. Vi har fortsatt èn lønning fra firmaet, så sånn sett går det rundt, men vi er sårbare fordi vi begge jobber der samtidig som Grete er kunstner. Også skal vi jo brødfø tre unger i tillegg.
De er helt avhengig av kulturturismen. Folk som kommer innom butikken når de er på store konserter og festivaler. Nå har de ikke sett en turist på mange måneder. De som kommer innom er stort sett gamle kjenninger som er permitterte og har mista mye av sin egen inntekt.
— Mister vi kulturen mister vi jo også turismen, det er tydelig at regjeringa ser på kunst og kultur som et tapsprosjekt, og ikke som en næring. Skal vi ha kulturarbeidere inn i vanlige jobber får vi jo enda flere arbeidsledige og det koster jo veldig mye mer i lengden enn det koster å hjelpe oss nå. De ser nok på oss som en gjeng som ikke får inn penger i statskassa, at vi ikke er verdt å redde. At kjøpesentrene og grensene fortsatt er åpne, mens utestedene er stengt og kulturbransjen blør, er urettferdig.
— Det vi har sett siden mars er at vi har mye folk innom med rusproblemer, de har mista mye tilbud, og er her oftere nå for å være sosiale. De er jo så avskåret fra samfunnet. Vi som driver i undergrunnen, ser mange «outcasts». De føler seg svikta av staten, og veien til kriminalitet kan være kort.
— Hvis steder som oss ikke overlever dette, forsvinner viktige møtepunkt i undergrunnen. Dette kommer til å stå i historiebøkene som en stygg periode.
«De utelatte» er et daglig og aktuelt fotoprosjekt laget i solidaritet med kulturarbeidere, selvstendig næringsdrivende og små bedrifter under nedstengningen av Oslo.